kaffeslabberas

Vi er i mai, og det er utrolig nok vår i Bodø. De siste fem dagene har jeg tilbragt på ymse powerwalk-turer gjennom både skog, mark og asfalt. Etter å ha nærmest vært konstant ihjelfrosset - og samtidig lekt med tanken på at min blodsirkulasjon var alvorlig svekket - i et halvt år nå, er det nesten litt herlig å klage på at det er for varmt. Svett stemning her i Nordland altså, graderstokken viste hele atten grader her om dagen.

Forrige ukes planer gikk nesten som planlagt, med unntak av lunsjkonserten som jeg ikke orket å dra på da jeg hadde verdens styggeste hoste, som kan ha vært forårsaket av to ting:

a) lungebetennelse

og

b) alt for mye sigg på byen helgen før.

Årsaken er dog irrelevant - en som hoster under live klassisk musikk burde vært skutt. Eksempel:

Sånn ellers er vi fine når vi er fulle. Supersøsken:

Nå sitter jeg her med et soloeventyr, også kalt ensomt rosèvinslabberas, og leker med tanken på å for andre gang i mitt liv dra ut på byen alene. Jeg gjorde nemlig dette forrige helg, og det gikk bedre enn forventet. Litt nøling i begynnelsen naturligvis, men etter et par rom og cola (les: pepsi), ble jeg usedvanlig sosial med fremmede mennesker. Good times.

Idet jeg satte meg ned for å påbegynne kveldens vinslabberas, naturligvis med meg selv som eneste gjest, kom jeg til å tenke på min kjære, lyserosa blogg, som med en halv leser nærmest skriker etter nye innlegg.

Påskeuken er forbi, og i motsetning til 2010 - det edruelige året - har denne ferien blitt tilbragt med snuten nedi vodkaflasken. Blant overfylte askebegre, svette kropper på dansegulvet, bitter hvitvin, utkastelse fra utesteder, blackouts, Dworek, elendige nach, spy, og annet småsnafs, har årets påske vært en relativt great success.

I perioden før påske brukte jeg mitt hav av tid til å jobbe litt, så nå - med et par ekstra kronarser i baklommen - tar jeg og Cath en løylig tur til Oslo førstkommende mandag. Der skal vi handle og.. vel, handle. Jeg har to ting på kjøpelisten min: nye sko, og en passende stygg krone som jeg kan ha på meg på 21-årsdagen min. (Nå tipper jeg at du, Cathrine, også har skrevet både pakkeliste og handleliste, og nå sitter der og humrer litt for deg selv.)

Etter det står bursdagen min som neste post på happenings-tavla, og den blir tilbragt med en lunsjkonsert i Bodø Kulturhus, etterfulgt av formell tacokveld hos min kjære far med litt bonusfamilie, tanter og søskenbarn som deltakere.

31. mai - etter at eksamenshelvete er forbi - kan jeg puste lettet ut å ta en velfortjent (kremt), tidlig sommerferie. Hva jeg skal gjøre til høsten vet jeg enda ikke, men jeg lever fortsatt i troen på at jeg skal kunne studere piano om ikke så alt for mange år. Når vi nå snakker om piano har jeg herved begynt å waltze litt. Gratulerer med påbegynt stykke, spilt av selveste Lisitsa herself:

Chopin - Grande Valse Brillante Op. 34 No. 2

Nye véner neste.

Noe av det beste med at jeg har vært flink til å dokumentere umodenhet og fjaseri, er at jeg som regel finner det frem igjen fem-seks år senere. Jeg humrer godt hver gang jeg kommer over en gammel dagbok, mine-skolekamerater-bok, en skrivebok fra et eller annet elendig fag jeg hadde på ungdomsskolen, en tegnebok eller en.. spåkopp. I dag er en slik dag.

Jeg er nemlig i Bodø, og da jeg entret mitt kjære pikerom ble jeg møtt av en bunke med papirer, bøker og alskens rask fra ungdomsskolen.

Niendeklassen var en fin tid. Da var jeg hestegal, engelskentusiast, mer eller mindre sortkledd, livredd for Samara i The Ring, begynt min dritfyrkarriere (med et tilhørende suspekt vokabular), og hadde visstnok en sær fascinasjon for andre verdenskrig.

Den fine engelskhistorien min om en skarp gutt:
"A bright boy
This story is about a boy named Tony who's babysitting his littlebrother Sid. Sid's friend Dennis was also there. When it was time for Dennis to go home, the weather was so bad that they asked him to spend the night there.
However, when Sid came out of the bathroom, Dennis was gone! Suddenly, the doorbell rang. It was Dennis! Since he was staying over he had to go home to get his toothbrush and pajamas."

Kurt skrev som følgende i matteboken min, noe jeg enda synes er riktig så trivelig:
"Kan du dette er du glup."

Jeg lagde visstnok elendige blondinevitser i norsktimene:
"To blondiner står oppe i Nordland.
Blondine 1: Hva er lengst unna av månen og Bergen?
Blondine 2: Hallooo? Kan du SE Bergen?"

..og også elendige spåkopper:
"Du har ikke munn, men NEBB."
"Du ligner på Hitler..."
"Du har noe ekkelt mellom skuldrene. Nei, vent, det var bare hodet ditt..."
"Æsj, du var stygg."

Og sist men ikke minst, fant jeg en aldeles nydelig tegning:

Det verste er vel at mine tegneskills er enda dårligere den dag i dag. Jeg sier det igjen; aldri spill Fantasi med meg.

Nå har vi virkelig kaffebaileys-slabberas!

Fèstlig stemning med Grieg, sigg, kaffebaileys og selvfølgelig F's Dworek (den billigste spriten på polet!).

Nå fikk han vodka i vranghalsen.

Hei, min nye vèn.

Nye vèner på byen om en time.

Limerick!

Kunstinnlegg.

Så herlig absurd.

Ah, godt nyttår.

Først ut, stemningsmusikk:


Grieg: Two Elegical Melodies

I løpet av de siste ti dagene har jeg drukket mer enn jeg gjorde i hele 2010. Gratulerer. Jeg presterte til og med å drikke inn det nye året med et glass Sherry. Ja, Sherry. Fysjda.

Nå sitter jeg altså her, fortsatt sånn halvveis bakfull etter helgen, og drikker kaffe for første gang i 2011 (what up). Jeg har også på elegant vis klart å skrape opp kneet, og det er mildt sagt en uhorvelig dårlig kombinasjon med pulserende smerte og kvalme. Oh well.

Sånn ellers fikk jeg faktisk en Kindle til jul, noe jeg må si var en festlig overraskelse. In addition fikk jeg litt påfyll til lommeboken, og har endelig fått kjøpt meg et kompaktkamera. It's nice:Nå spekulerer jeg i å selge speilrefleksen. Noen som kanskje vil kjøpe et Canon EOS 350D?

Har du sett på maken, et blogginnlegg!

Juleferien er i gang, en meget lang en som sådan, og jeg er nede i Bodø igjen for å spre juleglede og løse kryssord. Sannheten er at jeg ikke har stort mer å ta meg til, da vinterhalvårets eksamen er overstått og våreksamenene virker så fjerne at det nesten er absurd å sitte og pugge til dem nå. Julejobb hadde virkelig vært noe, men jeg er langt ifra noen kløpper på å finne noe slikt, så for nå får det duge med klementiner og Mozart - en uslåelig kombinasjon.

Piano Concerto no. 23, II Adagio

Sånn ellers har jeg nettopp vært ute på joggetur i ti kuldegrader, og jeg trodde jeg skulle fryse av meg lungene. Øverst på ønskelisten i år er defnitivt en tredemølle, et noenlunde urealistisk ønske naturligvis, men herre min sylteagurk så herlig det hadde vært og hatt noe slikt stående i kjelleren i det grusomme vinterhalvåret.

Når vi nå snakker om ønskelister, har jeg kommet over litt av hvert som hadde vært dypt og hatt liggende under det skitne juletreet. Her er tre av dem:

 

 

Tetris-kopp, 5.0 megapixel spy camera (begge fra thinkgeek.com) og en amazon kindle. Jeg har dog mine tvil om at det kameraet er av noe særlig kvalitet, men løylig er det likeså.

Jøss, nå fikk jeg skikkelig julestemning her.

Gratulerer, jeg er i Bodø på visitt. Måtte jo hente Nintendoen. I tillegg er jeg svett som en ost. Fin dag! Har tatt meg en aldri så liten kjøretur i den elendige Ford-en (naturligvis rundt Soløyvannet), etterfulgt av 50 onde minutter på ellipsemaskinen. Den står jo nå plassert i kjellerstuen, og idet jeg hadde varmet opp litt, får jeg øye på et svært edderkoppspinn som henger og dingler rett foran ansiktet mitt. Problem: fortsetter jeg, eller løper jeg for livet? Tenk om edderkoppen HOPPER på meg? Jada, jeg er fullt klar over hvor irrasjonelt dette er, men frykten for slike udyr er uoverkommelig. Uansett, jeg valgte å ignorere det, og etterhvert fikk jeg andre ting å tenke på da jeg fra før av hadde gangsperre i hele kroppen etter gårdagens styrketrening på mammas jobb. Jeg anbefaler forresten ikke jogging etter knebøy, bananspising og drikking av 0,7 liter vann.

..og reiser til Nordens Paris.