kaffeslabberas

Noe av det beste med at jeg har vært flink til å dokumentere umodenhet og fjaseri, er at jeg som regel finner det frem igjen fem-seks år senere. Jeg humrer godt hver gang jeg kommer over en gammel dagbok, mine-skolekamerater-bok, en skrivebok fra et eller annet elendig fag jeg hadde på ungdomsskolen, en tegnebok eller en.. spåkopp. I dag er en slik dag.

Jeg er nemlig i Bodø, og da jeg entret mitt kjære pikerom ble jeg møtt av en bunke med papirer, bøker og alskens rask fra ungdomsskolen.

Niendeklassen var en fin tid. Da var jeg hestegal, engelskentusiast, mer eller mindre sortkledd, livredd for Samara i The Ring, begynt min dritfyrkarriere (med et tilhørende suspekt vokabular), og hadde visstnok en sær fascinasjon for andre verdenskrig.

Den fine engelskhistorien min om en skarp gutt:
"A bright boy
This story is about a boy named Tony who's babysitting his littlebrother Sid. Sid's friend Dennis was also there. When it was time for Dennis to go home, the weather was so bad that they asked him to spend the night there.
However, when Sid came out of the bathroom, Dennis was gone! Suddenly, the doorbell rang. It was Dennis! Since he was staying over he had to go home to get his toothbrush and pajamas."

Kurt skrev som følgende i matteboken min, noe jeg enda synes er riktig så trivelig:
"Kan du dette er du glup."

Jeg lagde visstnok elendige blondinevitser i norsktimene:
"To blondiner står oppe i Nordland.
Blondine 1: Hva er lengst unna av månen og Bergen?
Blondine 2: Hallooo? Kan du SE Bergen?"

..og også elendige spåkopper:
"Du har ikke munn, men NEBB."
"Du ligner på Hitler..."
"Du har noe ekkelt mellom skuldrene. Nei, vent, det var bare hodet ditt..."
"Æsj, du var stygg."

Og sist men ikke minst, fant jeg en aldeles nydelig tegning:

Det verste er vel at mine tegneskills er enda dårligere den dag i dag. Jeg sier det igjen; aldri spill Fantasi med meg.